Kommunikasjonsplan

Informasjon, samarbeid og kommunikasjon skjer ved å bruke IKT. Hjemmeside, Fronter, e-post og sms brukes i det daglig på skolen. Facebook gir nye muligheter med sin web 2.0 som åpner for interaksjon, samtidig som aktiviteten ved skolen spres raskere.

Det er spennende å sette seg inn i, om ikke annet prøve å henge med, på alt som skjer innen IKT og mulighetene det gir. I forbindelse med masterstudier innen skoleledelse, jobber jeg nå en del med IKT og administrasjon. I forrige uke var jeg på en konferanse som blant annet satte fokus på skolen i sosiale medier -det tar skolen ett skritt videre når det gjelder IKT!

Du får generell informasjon om St. Eystein skole på www.steystein.no,  læringsplattformen er www.Fronter.com/bodogs,  kommunikasjonen går pr e-post @steystein.no  mellom skole og hjem, korte beskjeder og påminnelser går via www.mobilskole.no/ som også er vår elektroniske meldingsbok, og på www.facebook.com/steystein får alle informasjon om stort og smått som skjer ved skolen.

Mulighetene er mange, og skolens oppgave er å finne en fornuftig balanse slik at det fremmer god deltakelse og god kommunikasjon rundt skolen. I alt dette ligger det også mye arbeid innen holdninger og verdier, slik at elevene selv klarer å manøvrere seg videre i dette samfunnet.

Det er spennende å lese Lars Qvortrup i kompendiet, og hans tanker rundt det hyperkomplekse samfunnet. Vi lever i det samfunnet om vi vil eller ei, og kompleksiteten kan ikke avskaffes.

Det er nok ikke alle skolene som har tatt til seg denne kompleksiteten, og hvordan bruke vi kommunikasjonsverktøyene i dette hyperkomplekse samfunnet? Jeg tror vi som skole er inne på noe, men hva tror du om den korte redegjørelsen jeg ga på begynnelsen av dette innlegget? Hva blir viktig å få med i det videre arbeidet?

11.10.11 Oppskalering og ekspansiv læring

Når utviklingen i skolen går fra å gjelde enkelte lærere til å gjelde hele organisasjonen, har vi en oppskalering og utvikling som gjelder helheten (Erstad O. , 2011). Analysene refererer til flere nivåer og hele organisasjonen ses i sammenheng.

Når utgangspunktet for utvikling er hele organisasjonen, vil kulturen som ligger i organisasjonen være avgjørende for fremdriften. Det organisatoriske isfjellet har mange synlig og usynlige sider (Grotvassli, 1990), og lederen må være bevisst på dette.

Læring i organisasjonen som helhet, skaper utvikling som varer og Erstad innfører her begrepet ”ekspansiv læring” i form av en spiralmodell som gir konstant utvikling og fremdrift. Ekspansiv læring er knyttet til endring av praksis og implementering av en mer sammensatt aktivitet, som gir ny forståelse av virksomheten og er en integrert del av DWR-tilnærmingen (Developmental work rearch) som Engström viser til i hans arbeidslivsfornsking (Trond Eiliv Hauge, 2011).

Ekspansiv læring kan oppsummeres på følgende måte;

• ·         Analyse av praksis gir en forståelse for behovet for endring. 
• ·         Løsningsforslag og nye modeller sier noe om hvor vi skal både når det gjelder nye arbeidsmønster, omorganisering og nye rutiner.
• ·         Implementering av løsningsforslagene og modellene som er utarbeidet skal føre til endring av praksis.
• ·         Konsolidering og kritisk refleksjon av endret praksis gir grunnlag for ny analyse.

Dette er en spiralmodell som gir konstant utvikling, siden man etter refleksjon av ny praksis gjentar analysedelen for å skape nye løsninger og modeller for videre utvikling. I denne metodikken legger lederen til rette for refleksjon, og samtidig vil lederen kunne påvirke kulturen for læring i organisasjonen ut i fra hvordan kritiske innspill mottas og prosessen ledes.

Jeg mener at entusiastene er viktige får å se mulighetene og målene for utviklingen. På bakgrunn av at lederen kjenner organisasjons ståsted kan en utarbeidet en plan for hvordan organisasjonen skal ta neste steg.  Ekspansiv læring mener jeg er viktig slik at det er organisasjonen som helhet som lærer og utvikles, og det er lederen som må styre dette arbeidet. Lederen tar ballen videre for entusiastene og ildsjelene i organisasjonen, og på den måten ivaretas ildsjelene og lederen kan gjøre tilpasninger hvor alle blir inkludert –vi går i forskjellig tempo. Det er viktig at lederen holder kursen, slik at skolen ikke blir en pendelskole -men en skole som jobber målrettet og stabilt med det nye handlingsrommet (Erstad, 2011).

Hvilke tre punkter tenker du er sentrale for lederen i en slik metodikk? 

04.10.11 Digitalt inntog

I ”Skoleutvikling og digitalkompetanse” av Erstad m.fl. presenteres det de kaller ”inntoget” av digitale medier i skolen. Det sier noe om hvordan dette har utfordrer rammene ved skolen, både ved å være nytt, kraftfull og premissleverandør i skolen.

Digitale medier er kraftfullt ved at det påvirker læringen ved å gi ny muligheter innen informasjon, kommunikasjon og samarbeid. Samtidig setter det premissene for organisasjonsutvikling og virksomheten både når det gjelder ledelse, struktur, informasjonsflyt og nettverksarbeid. Digital kompetanse gjelder hele skolens virksomhet.

Dette sier noe om at rammene for skoledriften og undervisning blir forandret, og at dette er et verktøy som gir merverdi.  Noen har en innstilling til endring og utvikling hvor det å definere et problemområde eller en konflikt, for så å sette fokus på løsning og endringer er helt naturlig for deres arbeid. Dette kalles ekspansiv læring. Utfordringen er å ha en utvikling som gjelder organisasjonen og ikke bare entusiastiske enkeltindivider.

Hva tenker der er viktig for å få til en slik oppskalering i organisasjonen?