Fortsettelsen følger

Det er spennende å jobbe med ord som beskriver skolen, og jeg liker innspillene om nye ord. Ord knyttet til fremtiden blir en del av femårsplanen som skal de noe om hvor vi skal. De fire ordene vi har nå, er på mange måter status quo -og det er jeg fornøyd med.

Personal, FAU og elevråd mener vi er en inkluderende skole, og mitt hårete mål er å vinne en skolepris for inkluderende skoler. (Det som gjør det hårete er at Dronning Sonja deler den ut -og vi har hatt besøk av kronprinsessen allerede!) Det arbeidet blir spennende å se hvordan prosessen går videre. FAU vil ha en foreldrekveld for alle foreldrene hvor vi setter ord på synliggjøring og beskrivelse av arbeidet som gjør at vi er en inkluderende skole. Jeg skal lede arbeidet og bruke samme metodikk som ved personalsamlingen.

Elevrådet jobber nå med en kinoreklame hvor de selv forteller om skolen. Replikkene er skrevet og det er utrolig artig å høre hvordan de ordlegger seg;
- vi blir godt kjent på godt og vondt, derfor blir vi sterkere
- jeg har lært mer enn fag, jeg har vokst som person
- læreren ser deg og hjelper deg med en gang du sliter

I morgen tidlig er det første møte vedrørende femårsplanen -så får vi se hvordan jeg klarer å fortsette arbeidet. Jeg må bruke energi på å være en god konduktør -jeg likte det bildet :-)

20.11.11 Skolens ethos

Vi har hatt personalsamling hvor temaet var skolens særpreg og hvilke utviklingsområder vi skal prioritere i år. Vi brukte Idépro som metodikk http://www.laeringslaben.no/idepro.html og personalet jobbet i grupper på tvers av de vanlige teamene –både lærere, barnetrinnet, ungdomstrinnet, assistenter, sfo, vaktmester og tospråkslære deltok.

Vi skulle ha fire ord som beskrev skolen vår og dette var vår måte å starte arbeidet med skolens ethos, som skal fortelle om vår felles praksis som bygger på verdier og normer (Kompetent skoleledelse, kap 7) (Irgens, 2010) Vi kom frem til at vår skole er inkluderende, raus, omsorgsfull og trygg. Da jeg la dette frem for FAU var de enig og kjente skolen igjen, og følger opp dette med en foreldrekveld hvor de skal starte en prosess hvor de skal synliggjøre og beskrive hvordan skolen er inkluderende. I tillegg ønsker personalet at vi jobber med 1) ansvarsfordelingen når det gjelder store og små ting, 2) utarbeider en plan for spesialpedagogikk og 3) lager en femårsplan for skolen.

Ved å starte prosesser er det viktig at en har med og inkluderer hele personalet.  Målet er å sette fokus på utvikling av fellesskapsverdier, prinsipper og pedagogisk plattform som vi finner vi finner i kvadrat to i tabell 7.1 ”Forholdet mellom drift og utvikling” på s 132 i Kompetent skoleledelse (Irgens, 2010). Samtidig må jeg som skoleleder ha fokus på at skolen er i bevegelse og at vi tar oss tid til å tenke på hvordan vi fungerer som organisasjon, og balansen mellom drift, utvikling, individuelt og kollektivt arbeidet. I dette komplekse bildet er det kollektivet som må stå sterkt, slik at fokuset blir hvordan vi skal mestre dette sammen! Den kollektive autonomien skal være rammen rundt det individuelle handlingsrommet (s.142 i Kompetent skoleledelse) (Irgens, 2010).

Jeg synes det er spennende å være i denne prosessen, og det er godt å kjenne at ”driven” kommer fra personalet. Det er personalet som nå ber om/ønsker at vi skal jobbe med en femårsplan og sette fokus på særpreget ved vår skole –hva er vi og hvor skal vi. Vi er i denne fasen som organisasjon nå, så det blir spennende å se resultatet. Jeg har satt meg et håret mål, så får vi se hvor lang tid det tar før jeg når det –tror ikke jeg skal røpe det med det samme... (første mulighet høsten 2012)

Inntil da får jeg si som Irgens oppfordrer til; Tut-tut! For jeg vil være rektor for en god skole, og da skal jeg være som en konduktør som gir rom for godt arbeid. Så håper jeg at jeg kjenner både rutetabellen og ruta J

Kommunikasjonsplan

Informasjon, samarbeid og kommunikasjon skjer ved å bruke IKT. Hjemmeside, Fronter, e-post og sms brukes i det daglig på skolen. Facebook gir nye muligheter med sin web 2.0 som åpner for interaksjon, samtidig som aktiviteten ved skolen spres raskere.

Det er spennende å sette seg inn i, om ikke annet prøve å henge med, på alt som skjer innen IKT og mulighetene det gir. I forbindelse med masterstudier innen skoleledelse, jobber jeg nå en del med IKT og administrasjon. I forrige uke var jeg på en konferanse som blant annet satte fokus på skolen i sosiale medier -det tar skolen ett skritt videre når det gjelder IKT!

Du får generell informasjon om St. Eystein skole på www.steystein.no,  læringsplattformen er www.Fronter.com/bodogs,  kommunikasjonen går pr e-post @steystein.no  mellom skole og hjem, korte beskjeder og påminnelser går via www.mobilskole.no/ som også er vår elektroniske meldingsbok, og på www.facebook.com/steystein får alle informasjon om stort og smått som skjer ved skolen.

Mulighetene er mange, og skolens oppgave er å finne en fornuftig balanse slik at det fremmer god deltakelse og god kommunikasjon rundt skolen. I alt dette ligger det også mye arbeid innen holdninger og verdier, slik at elevene selv klarer å manøvrere seg videre i dette samfunnet.

Det er spennende å lese Lars Qvortrup i kompendiet, og hans tanker rundt det hyperkomplekse samfunnet. Vi lever i det samfunnet om vi vil eller ei, og kompleksiteten kan ikke avskaffes.

Det er nok ikke alle skolene som har tatt til seg denne kompleksiteten, og hvordan bruke vi kommunikasjonsverktøyene i dette hyperkomplekse samfunnet? Jeg tror vi som skole er inne på noe, men hva tror du om den korte redegjørelsen jeg ga på begynnelsen av dette innlegget? Hva blir viktig å få med i det videre arbeidet?

11.10.11 Oppskalering og ekspansiv læring

Når utviklingen i skolen går fra å gjelde enkelte lærere til å gjelde hele organisasjonen, har vi en oppskalering og utvikling som gjelder helheten (Erstad O. , 2011). Analysene refererer til flere nivåer og hele organisasjonen ses i sammenheng.

Når utgangspunktet for utvikling er hele organisasjonen, vil kulturen som ligger i organisasjonen være avgjørende for fremdriften. Det organisatoriske isfjellet har mange synlig og usynlige sider (Grotvassli, 1990), og lederen må være bevisst på dette.

Læring i organisasjonen som helhet, skaper utvikling som varer og Erstad innfører her begrepet ”ekspansiv læring” i form av en spiralmodell som gir konstant utvikling og fremdrift. Ekspansiv læring er knyttet til endring av praksis og implementering av en mer sammensatt aktivitet, som gir ny forståelse av virksomheten og er en integrert del av DWR-tilnærmingen (Developmental work rearch) som Engström viser til i hans arbeidslivsfornsking (Trond Eiliv Hauge, 2011).

Ekspansiv læring kan oppsummeres på følgende måte;

• ·         Analyse av praksis gir en forståelse for behovet for endring. 
• ·         Løsningsforslag og nye modeller sier noe om hvor vi skal både når det gjelder nye arbeidsmønster, omorganisering og nye rutiner.
• ·         Implementering av løsningsforslagene og modellene som er utarbeidet skal føre til endring av praksis.
• ·         Konsolidering og kritisk refleksjon av endret praksis gir grunnlag for ny analyse.

Dette er en spiralmodell som gir konstant utvikling, siden man etter refleksjon av ny praksis gjentar analysedelen for å skape nye løsninger og modeller for videre utvikling. I denne metodikken legger lederen til rette for refleksjon, og samtidig vil lederen kunne påvirke kulturen for læring i organisasjonen ut i fra hvordan kritiske innspill mottas og prosessen ledes.

Jeg mener at entusiastene er viktige får å se mulighetene og målene for utviklingen. På bakgrunn av at lederen kjenner organisasjons ståsted kan en utarbeidet en plan for hvordan organisasjonen skal ta neste steg.  Ekspansiv læring mener jeg er viktig slik at det er organisasjonen som helhet som lærer og utvikles, og det er lederen som må styre dette arbeidet. Lederen tar ballen videre for entusiastene og ildsjelene i organisasjonen, og på den måten ivaretas ildsjelene og lederen kan gjøre tilpasninger hvor alle blir inkludert –vi går i forskjellig tempo. Det er viktig at lederen holder kursen, slik at skolen ikke blir en pendelskole -men en skole som jobber målrettet og stabilt med det nye handlingsrommet (Erstad, 2011).

Hvilke tre punkter tenker du er sentrale for lederen i en slik metodikk? 

04.10.11 Digitalt inntog

I ”Skoleutvikling og digitalkompetanse” av Erstad m.fl. presenteres det de kaller ”inntoget” av digitale medier i skolen. Det sier noe om hvordan dette har utfordrer rammene ved skolen, både ved å være nytt, kraftfull og premissleverandør i skolen.

Digitale medier er kraftfullt ved at det påvirker læringen ved å gi ny muligheter innen informasjon, kommunikasjon og samarbeid. Samtidig setter det premissene for organisasjonsutvikling og virksomheten både når det gjelder ledelse, struktur, informasjonsflyt og nettverksarbeid. Digital kompetanse gjelder hele skolens virksomhet.

Dette sier noe om at rammene for skoledriften og undervisning blir forandret, og at dette er et verktøy som gir merverdi.  Noen har en innstilling til endring og utvikling hvor det å definere et problemområde eller en konflikt, for så å sette fokus på løsning og endringer er helt naturlig for deres arbeid. Dette kalles ekspansiv læring. Utfordringen er å ha en utvikling som gjelder organisasjonen og ikke bare entusiastiske enkeltindivider.

Hva tenker der er viktig for å få til en slik oppskalering i organisasjonen?

SMS i skolen

Når elevene får med brev hjem i sekken, er det ikke sikkert at all informasjon kommer frem til foreldrene – og dette vil få konsekvenser for foreldrenes deltakelse og orientering.

E-post gjør at informasjonen kommer direkte til foreldrene, og det er selvfølge viktig at e-post adressen er operativ og at den sjekkes med jevne mellomrom – men det er ikke alle som sjekker den hver dag.

Læringsplattformer samler mye informasjon og alle vet hvor de kan finne informasjonen – informasjonen er alltid tilgjengelig.

Det er én kommunikasjon som er enda mer effektiv enn dette, og det er sms på mobilen. Alle har en mobil og den er rett i nærheten til enhver tid. ”En sms leses innen ti til femten minutter etter at den er sendt.” sier Håkon Kalbakk fra Mobilskole i en artikkel hentet fra Aftenposten innsikt, september 2011 (Tessem, 2011)

Mange lærere bruker gjerne sin private mobil eller en skolemobil i denne type kommunikasjon med foreldrene. Hvordan klarer en da å ta vare på informasjonen som utveksles? Hvordan er det å få meldinger fra foreldre i tide og utide?

”Mobilskole er et SMS-system som skaper enkel kommunikasjon mellom skole og hjem. Elevene digger det, foreldrene synes det er trygt, lærerne får tid og skolen sparer penger.” (Kilde: http://www.mobilskole.no/om/)

"Vi ser at vi har bedret foreldresamarbeidet betraktelig." sier inspektør Katrin Meløy ved Veivet skole når hun forteller hvordan de har klart å få foreldredeltakelse opptil 80% (Tessem, 2011)

Se filmen ”Meldingsboka –en hjørnestein i norsk skoleverk” http://www.youtube.com/watch?v=mBYgcqApaIE&feature=player_embedded)

Hva tror du om dette?

IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling

Denne bloggen er opprettet som en del av studiene -Master i skoleledelse, modul 7. Bloggen vil bli brukt aktivit i studiene og dette er deler av eksamen for denne modulen. Jeg skal legge inn innlegg og rekleksjoner knyttet til studiene, og medstudenter skal kommentere det videre.

Etter eksamen vurderer jeg å bruke bloggen videre i min skolehverdagen.